DEN SKOTSKE METODEN

Dere kjenner kanskje «Den skotske metoden» bedre under navnet Storyline metoden. Da jeg og klassen min var i Skottland, nærmere bestemt Glasgow, så var vi så heldige som fikk møte grunnleggerne av Storyline metoden. Vi fikk ha workshop sammen med de i noen timer. Dette er en metode jeg absolutt har lyst til å prøve ut i praksis, og en metode jeg vil ta med meg videre når jeg har blitt lærer. Etter forespørsel fra noen lesere, så tenkte jeg at jeg kunne skrive storylinen vi hadde da vi var på studietur. Først og fremst så er nøkkelspørsmål viktig og bruke når man har storyline. Nøkkelspørsmål er noe læreren skal bruke underveis på elevene, for å få de inn på en «rett» vei.

1. Vi skulle bygge et hus i grupper. Vi fikk en skisse av et hus og et grønt pappark.

2. Etter vi hadde bygd huset, så skulle vi bestemme hvem som skulle bo i det. Hvilke relasjoner de skulle ha osv.

3. Så skulle vi lage de forskjellige menneske som bodde i huset. I tillegg skulle vi lage et kort med navn, alder, plass i familien, hobby/jobb, personlighet og egenskaper.

4. Etter vi hadde gjort dette, så skulle vi presentere familien vår til en annen gruppe. Tilslutt ble alle husene med menneskene plassert i et nabolag.

5. Når vi hadde gjort det, så fikk vi nøkkelspørsmål. F.eks: Hvilke positive og negative hendelser kan skje i nabolaget? 

Denne storyline metoden syntes jeg var veldig morsom og interessant, og ikke minst så var den lærerik. Jeg ser at denne metoden kan få frem ting som f.eks empati hos elevene. Dette er en storyline som kan få frem hva en god nabo er, hva et god menneske er, hvordan man kan takle negative hendelser og man kan også få frem mange forskjellige familierelasjoner.

Har dere hatt/prøvd storyline på skolen?

FOTOGRAFI

I går så tuslet jeg og venninnen min Emma oppover Grünerløkka for å ta noen høstbilder. Det endte opp med at jeg ble linselus i løpet av turen. Her er noen av bildene.

MY TRIP

Natt til lørdag, så kom jeg hjem etter seks dager i Glasgow. Turen var veldig bra, og jeg føler virkelig at jeg har blitt bedre kjent med enkelte folk i klassen. De var mange jeg kjente litt da vi dro, men som jeg føler jeg har fått et enda bedre kjentskap til nå. Vi hadde en halv dag i Edinburgh før vi reiste til Glasgow, og Edinburgh er virkelig en by jeg vil besøke igjen. Det var rett og slett en vakker by! Glasgow var absolutt en flott by det også. Men det mest nyttige jeg føler at jeg lærte på studieturen var storyline metoden. Vi var så heldige som fikk møte grunnleggerene av storyline metoden samt besøke en skole som hadde storyline store deler av skoleåret. Jeg føler at det vi lærte er veldig nyttig og spennende å ta med meg videre i lærerutdanningen og mitt fremtidige yrke. Ellers kjøpte jeg meg noen skatter mens jeg var på studietur, og de skal jeg selvfølgelig dele med dere. Vil forresten takk for alle kommentarene jeg har fått her på bloggen mens jeg var borte. Dere er fine!

FAME

I fjor så tok jeg, Arne, Nina, Anette og Kristoffer + Solan bilder hos FAME fotografene på Strømmen. Vi tok bilder der siden vi skulle gi mamma som fylte 60 år i fjor bilde av alle barna, barnebarnet, svigerdatter og familiehunden. Vi fremkalte bare bildet som hun fikk, men sist måned kjøpte vi cden med alle bildene. Det er kjekt å ha disse bildene, så vi senere kan fremkalle de vi ønsker. Her er ihvertfall noen av bildene vi tok.

JEG ER STOLT AV DEG

Til dere som følger bloggen til søstern min Nina, så har dere sikkert fått med dere at hun har vært med i en dokumentar på P3. Den heter Nina Christine x3. Den handler om tre jenter som heter det samme, fra omtrent samme sted og som er like gamle. Damen fra P3 ønsket å møtte alle tre, hver for seg og sammen. Hun ville finne ut om disse jentene med felles navn, omtrent samme bosted og alder hadde noe til felles. Det kom frem at de tre Nina Christinene var forskjellige, men at alle bl.a ønsket seg barn i fremtiden og ikke likte kaviar!

I dokumentaren forteller søsteren min blant annet om at hun ble utsatt for mobbing gjennom barneskolen og ungdomsskolen. Jeg husker at Nina ble mobbet, men innså ikke at det var så ille som hun har fortalt de siste årene. Jeg er to år yngre enn henne, så jeg la merke til at hun ble plaget i friminuttene noen ganger, og da prøvde jeg å «beskytte» henne. Men etterhvert ble mobbingen mer usynlig for meg. Jeg er så stolt av henne som endelig deler denne historien med andre. Jeg håper det hjelper henne på et eller annet vis å få det ut. Uansett så får hun ikke gått barne og ungdomsskolen om igjen mobbefritt, for det var det noen som ødela for henne. Men jeg håper det blir/har vært en slags terapi for henne å fortelle om mobbingen som pågikk i så mange år! Kanskje hjelper det også andre som blir mobbet å høre mobbehistorien hennes. Jeg er så stolt av henne. Nå har hun endelig begynt på en utdannelse som passer henne midt i blinken, samt fått seg jobb. Jeg er så heldig som har en utrolig snill og herlig storesøster.

DØDSULYKKEN SOM SNUDDE LIVET TIL FAMILIEN MIN PÅ HODET

Sist uke så mottok jeg et avisutklipp fra 7.juli.1986 fra Romerikets blad. Noen dager tidligere spurte jeg nemlig rb om de hadde artikkelen om ulykken til broren min som omkom i en trafikkulykke 4.juli.1986. Det hadde de selvfølgelig i aktivet sitt. Jeg lå nemlig en natt å tenkte på at det hadde vært «interessant», misforstå meg rett, og lese artikkelen rundt ulykken til Terje. Jeg var ikke født da det skjedde, og foreldrene mine har ikke avisutklippet lengere. Jeg syntes det var vondt og litt merkelig å lese om ulykken hans i utklippet. Det gjorde vondt å se navnet hans på trykk og hva som skjedde. Selv om jeg har hørt historien mange ganger, så var det annerledes å lese det med en journalist sine ord. Det sto f.eks at han var alene i trafikken, men ikke noe om at det skjedde rett utenfor utkjørselsen til huset vårt. Jeg var også usikker om jeg skulle vise denne artikkelen til mine foreldre og broren min, Arne, som levde da Terje døde. Men de ønsker faktisk å lese den igjen, og jeg tror de syntes det var fint at jeg hadde bedt om å få utklippet. De hadde nemlig mistet det under flytting og broren min har ikke lest det siden han var 8 år gammel.

FOR EN UKE

Fadderuka gikk virkelig over alle forventninger og litt til! Jeg, Kristine, Sunniva og Live fikk verdens kuleste fadderbarn. Det er nesten så jeg skulle ønske jeg kunne ha gått i klassen dems. Det var en gjeng som virkelig var med på alt og som alltid hadde godt humør. Vi var super heldige som hadde knall vær hver dag bortsett fra lørdagen. Uka besto av grilling på St.Haugen, temafest med høgskolen, konserter, rebuser og konkurranser. Selv om det er trist at fadderuka er over, så er det godt å vende tilbake til hverdagen. Fadderuka tok fra oss stemmene, det ble lite søvn og lite mat. I dag hadde jeg studiestart, og må si at jeg ser frem til et nytt studieår. Forresten så klarte jeg å miste kamerat mitt første dagen i fadderuka, så har ikke så mange bilder fra den fantastiske uka. Men jeg får nesten kjøpe meg nytt denne uka. Jeg håper også alle dere hadde det like bra sist uke. Flere som har vendt tilbake til skolebenken/jobb?

ØNSKER TIL LEILIGHETEN

Jeg og Renate føler vi har kommet opp på plass i leiligheten nå, men vi føler veggene gjør leiligheten så kald og enkel. Vi har nemlig hvite vegger og får nesten ikke lov til å henge opp noe på veggene tror jeg… Men vi har kommet frem til at vi får gjøre leiligheten mer hjemmekoselig og varmere ved å piffe opp interiøret. Vi har bestemt oss for å kjøre litt rødt interiør i stuen, siden vi har hvite møbler ellers og en beige sofa. Soverommet mitt skal jeg fikse til helgen, for da blir det en IKEA tur. Jeg skal få på plass en hylle, nytt sengetøy og pynteputer til senga. Nå gleder jeg meg til at jeg får penger, så jeg kan kjøpe pynteting og diverse andre småting til leiligheten. Flere som driver bytter ut interiør i hjemmet sitt/pusser opp?

Noen av ønskene fra Kremmerhuset og IKEA.

FILMTIPS PÅ EN GRÅ TIRSDAG

For en stund siden fant jeg en giveaway hos Nina. Jeg vant Breakfast at Tiffany´s og en neglelakk + neglefil. Jeg hadde ikke sett filmen tidligere, så var superglad for at jeg vant. Jeg føler liksom at det er en film man bør se om man er glad i kjærlighetsfilmer og er jente. Selveste Audrey Hepburn spiller i hovedrollen, så det var gøy å endelig se henne spille i en film. Hun er så utrolig vakker. Så om dere heller ikke har sett Breakfast at Tiffany´s ennå, så gjør det! Ha en fin tirsdag, godtfolk!

– JEG LEVER, PAPPA

I juni så leste jeg ut boka «Jeg lever, pappa». Det har vært en tung bok å komme seg i gjennom. For dere som ikke har hørt om boka, så er det en bok skrevet om hvordan Siri Marie Seim Sønstelie overlevde massakeren på Utøya fredag 22.juli, i tillegg til at hun forteller om tiden etter den mørkeste fredagen i hennes liv. Hun og faren har skrevet boka sammen. I boka så veksles det mellom Siri og farens opplevelser i timene massakeren pågikk og i tiden etter. Det er også skrevet noen sider i boka fra foreldrene som mistet sønnen sin Fredrik 22.juli og foreldrene som fikk hjem sine tre barn samme kveld. Begge foreldreparene kjente på smerten og frykten i timene de ikke visste om barna deres skulle overleve, men foreldrene til Fredrik fikk dessverre beskjeden om at deres sønn ikke kom tilbake i likhet med mange andre. Man får også lese om andre sterke AUF´ere som Siri, som kjemper for å komme tilbake til hverdagen.

Etter å ha lest ferdig boka innser jeg at det var tilfeldigheter som lekte på Utøya fredag 22.juli. Det var bare tilfeldigheter som gjorde at Siri overlevde. Det var vondt å lese denne boka for jeg visste at dette var ingen krim eller spenningsbok – dette hadde faktisk skjedd her i landet mitt for ca. ett år siden. Hele følelsesregisteret var med mens jeg leste denne boka. Jeg vil tro at det har vært litt terapi for Siri å skrive denne boka. Det å kunne sette ord på følelse rundt denne grufulle dagen og tiden etter. Dette er en bok jeg syntes folk bør lese. Jeg føler i alle fall jeg sitter igjen med en bedre forståelse om hva de direkte berørte opplevde den grufulle fredagen i fjor sommer.